Det er dette med å finne balansen mellom ja og nei. Christine Otterstad har noen fine tanker om det.
Selv er jeg en av dem som stadig strever litt med å finne denne balansen, og særlig det å si nei uten å sitte igjen med dårlig samvittighet. Som et ledd i den prosessen har jeg lært meg å akseptere et “nei” fra andre, uten å mase videre om hvorfor de ikke kan/vil denne gangen. Det er nemlig ikke alle som gjør det, og det gjør det strevsomt å si nei, fordi man hele tiden blir avkrevd en forklaring på hvorfor svaret er nei. Nå har jeg kommet dit at jeg kjenner jeg går litt i vranglås overfor sånne mennesker, og det er ingen god følelse det heller. Men det er vel noe å lære av det også…
Ha en fin dag alle sammen 🙂