I huset vårt råder det ofte mer eller mindre kaos, selv om ting egentlig har sin faste plass, sånn mer eller mindre i alle fall. Og som så mange andre har vi en roteskuff (eller fler) der alt det som liksom ikke passer inn i resten av systemet havner.

Faktisk er det litt sånn i mitt eget hode også. Jeg har et slags arkivsystem oppi der (det har kanskje du også?), der det er en skuff for ferieminner, en annen for fagrelatert stoff, det er en for praktisk kunnskap, et “bursdagskartotek”, en for bardomsminner… Sånn kan jeg holde på. Jeg “arkiverer” etterhvert som jeg samler erfaringer og minner. Noe hører hjemme her, noe der. Men som i huset forøvrig, så er det alltid noe som liksom ikke hører helt hjemme noe sted. Og da går det i roteskuffen.

Roteskuffen er en sånn skuff vi ofte åpner for å legge noe nedi, men det er ikke så ofte vi tar oss tid til å se hva som faktisk ligger der. Når jeg en sjelden gang rydder i roteskuffen på kjøkkenet eller soverommet, blir jeg alltid overrasket over hva som faktisk befinner seg der. Det kan være ting jeg har glemt at jeg har, eller noe jeg har lett etter overalt uten å finne. Kanskje finner jeg en liten ting som minner meg på en god opplevelse, eller noe som minner meg om en mindre hyggelig opplevelse.

Sånn er det med roteskuffen i hodet også. Jeg slenger nedi saker og ting stadig vekk, og plutsellig kan en helt uventet tanke dukke opp fra “intet”. Tar jeg meg tid til å gå litt nærmere innpå denne tanken, så viser det seg som regel at den har sneket seg ut av roteskuffen.

Av og til har jeg så mange ideer og prosjekter romlende rundt i hodet at det kan være vanskelig å holde orden. Da er det enda lettere å slenge ting i roteskuffen, og det er ikke alltid så lurt har jeg skjønt. Det er en lettvint metode for å skape orden der og da, men i det lange løp ender jeg bare med å kaste bort tid på å lete rundt etter noe som egentlig har en fast plass (eller burde hatt det). Ekstra kjedelig er det når en god ide ved en feiltakelse havner i roteskuffen, for når jeg da har bruk for den så husker jeg ikke hvor jeg har arkivert den.

Derfor tar jeg av og til i bruk et gammelt triks når det flyter over i toppen; jeg rydder i huset, i bokhylla, i klesskapet eller hvor det måtte være. Fysisk rydding, å putte hver ting der den hører hjemme, hjelper meg også å sortere tanker og ideer. Det er akkurat som tankene da selv finner ut at “Oi! Jeg har en skuff der jeg hører hjemme!” Skulle det derimot ikke virke med denne metoden, da er det bare å ta på seg skoa og gå en lang tur, gjerne langs stranda eller i skogen, om jeg har muligheten til det. Litt vind i håret og sol eller regn på nesa kan også få orden i systemet. Eller om det ikke akkurat blir orden, så blir det i alle fall et slags system i rotet. Og det er da noe 🙂

Hva gjør du når det flyter over der oppe i hodet?