Julepynten er i ferd med å komme opp rundt omkring i butikker og kjøpesentre, julens lekekataloger er kommet og julekalenderne er i salg. Vi kan visst ikke bli påminnet tidlig nok om hvilken høytid som nærmer seg, og hva som er det viktigste med den.

I skolen her i Frankrike lærer de ikke om julen som en feiring av Jesu fødsel. (I det hele tatt lærer de null og niks om noen som helst religion/høytid.) Julebudskapet er at “Nå kommer nissen!” Julesangene de lærer er alle om nissen som er på vei med gaver til deg og meg. Fint, jeg kan godt klare meg uten det kristne budskapet. Men, jeg synes allikevel det er betenkelig at skolens julebudskap utelukkende synes å handle om noe materielt, nemlig gaver.

Kirken var de første til å “kuppe” julen, da de bestemte at det ikke lenger var en fest til solens ære, men istedet en feiring av Jesu fødsel. Nå har kirken måttet se seg overkjørt av handelsstanden, som virkelig har presset på for at vi skal forstå hva som er aller viktigst med julen, nemlig gaver. Hauger av gaver til alle mann!

For all del, jeg er ikke imot gaver. Jeg liker godt både å gi og å få gaver selv. Men jeg synes det er trist å se hvilket gavehysteri julen har utviklet seg til.

Særlig barn dynges ned med gaver hver jul. Jeg vet at våre barn har ting de ønsker seg, men ikke søren om jeg har tenkt å gi dem hele lekebutikken. Og det ser jeg helst at ikke andre gjør heller (altså gir hele lekebutikken til mine barn). De kan godt lære seg at julenissen ikke kommer med absolutt alt som står på ønskelista (dersom denne er lang).

Saken er jo den at de får små gaver stadig vekk herfra og derfra. De har allerede mange leker, og strengt tatt trenger de jo ikke flere. Desto viktigere synes jeg det er å faktisk lytte til dem når de forteller hva de ønsker seg. Ellers ender vi bare opp med flere leker de ikke bryr seg om.

Jeg liker julen og forventningene til den. Men jeg synes mye rundt julen har blitt et mas og en konkurranse om å gi bort de dyreste/flotteste gavene. Og noe som forundrer meg, er at vi tydeligvis har glemt at vi faktisk kan utsette enkelte innkjøp og heller sette noe av det på ønskelista til jul. Vi trenger ikke løpe og kjøpe alt vi tror vi trenger med en gang. Dette gjelder både voksne og barn.

Når vi har “alt” fra før er det heller ikke lett å finne noe å gi hverandre. I alle fall ikke om du i tillegg blir møtt med svaret “ingenting” når du spør dine nærmeste hva de ønsker jeg til jul. Jeg synes det er hyggelig å gi bort gaver, og jeg prøver etter beste evne å finne noe som er både personlig og samtidig har en nytteverdi for den som får gaven. Det betyr ikke at jeg gir bort praktiske ting, men vet jeg at vedkommende elsker å lese, så vet jeg jo at en bok som regel er en kjærkommen gave. Er personen jeg gir til glad i å gå på kino, ja da er jo gavekort på kinobilletter supert.

Poenget mitt er at vi i disse tider, når vi planlegger årets gavelister og innkjøp, beholder hodet på rette plassen og tenker igjennom hva vi kjøper til hverandre. Det er ikke om å gjøre å kjøpe dyrest eller mest. En gave som er nøye utvalgt gleder mer enn en dyr gave bare fordi det er en dyr gave. Også til de minste er det bedre å kjøpe en solid gave enn mange små av dårligere kvalitet, bare fordi det siste ser ut som et lass med gaver.

Og har du familie og venner rundt deg som virkelig “har alt”, vel, gi en liten symbolsk gave og gi heller en slant til et veldedig formål. Eller gi et gavekort til en opplevelse, f eks teater, kino, konsert.

Så synes jeg vi alle skal være lydhøre for de julegaveønsker som faktisk kommer oss for øre. Det er jo mye mer spenning knyttet til åpningen av julegaver om du har en ønskeliste og vet at den blir tatt hensyn til (selv om ikke alle ønsker blir oppfylt julaften). Og det er jeg sikker på at resten av gjengen rundt juletreet er helt enige i, enten de er store eller små.