Det er skremmende når terrorister slår til i landet der jeg bor. Jeg er forderdet, men ikke sjokkert. Jeg er trist og jeg er sint. Naturlig nok.

Men jeg er snart enda mer opprørt over det faktum at når det smeller i våre egne nærområder, dvs i hjertet av Europa, så går folk av hengslene for å vise sin støtte. Både vanlige folk og statsledere verden over.

Som så mange andre stiller jeg spørsmålet om hvor all denne støtten og solidariteten er når det smeller andre steder i verden. Som i Beirut, Kabul, Peshawar, Baghdad, Abuja, for å nevne noen.

Jeg holder fast ved at jeg synes terror mot uskyldige mennesker er en feig og uakseptabel handling. Uansett hvor i verden angrepene finner sted, uansett hvem som står bak.

Hvert eneste menneskeliv tatt av terrorister er en tragedie, uansett hvor i verden de bor.