Kadra Yusuf skriver i en kronikk i Dagsavisen 4. mars om damer og demokrati. Hun lurer på hvorfor så mange av oss kvinner bare vil ha det koselig og behagelig, og hvorfor så mange unge kvinner unnviker nyheter. For det handler om vår deltakelse i demokratiet og meningsutvekslingen, eller snarere vår manglende deltakelse i følge Kadra.
Jeg tror ikke kvinner bare vil ha kos og hygge. Faktisk tror jeg mange kvinner er engasjert, bare ikke sånn Kadra ser for seg. Engasjement handler om noe mer enn å bare rope høyt i den offentlige debatten, det handler også om å påvirke i de rom man befinner seg til daglig.
Når det er sagt, så tror jeg flere ville delta i den offentlige debatten hvis det handlet mindre om «å være på krigsstien» og mer om å finne konstruktive løsninger. Det er nemlig ikke bare de som roper høyt i gata som har meninger, det har også kvinnene som baker boller en gang i blant.
Nyheter er mer enn krig og konflikter, skatt og budsjett. Selv er jeg nyhetsjunkie, og jeg leser mye nyheter om krig, katastrofer og konflikter både her og der. Men jeg er også opptatt av at ungene mine skal ha en trygg skolevei, at de skal ha et godt skoletilbud, at nærmiljøet vårt skal oppleves som et godt sted å vokse opp. Jeg har sterke meninger om likestilling, likelønn og permisjonsordninger. Ergo, «myke verdier» er også viktig for meg. Er det å være opptatt av disse tingene å kose seg?
Mitt inntrykk av den offentlige debatten er at det ofte handler om å forsøke å slå ihjel hverandres argumenter, fremfor å diskutere for å komme frem til bedre løsninger. Og skal du vinne en debatt må du ha en høyrøstet og hardtslående retorikk og enkle argumenter. Det er ikke mye rom for nyanser og normal stemmebruk, noe som kan virke både demotiverende og skremmende på mange.
Kadra har rett i at deltakelse og demokrati ikke kommer gratis. Men jeg vil også påstå at det ikke ligger for alle å kaste seg inn i offentlig debatter eller stå øverst på barrikadene. Vi skal ikke kimse av det engasjementet som foregår i det «stille», i form av diskusjoner og samtaler rundt omkring de tusen middags- og lunsjbord. Det er mulig å være med å påvirke sine omgivelser og medmennesker ved å stille spørsmål rundt deres meninger og oppfatninger i det daglige. Alle når ikke frem i avisenes debattseksjoner, selv om de prøver. Der er det nemlig kamp om plassen.
Kathrine Aspaas siterer lederen av Mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, i en kronikk i Dagsavisen 7. mars. Han sier at stadig fler vil ha kunnskap og nyanser, og de vil ha substans.
Selv er jeg ganske forsynt med svart-hvitt nyheter, og ikke minst overflatenyheter. Jeg savner at flere journalister spør om «hvorfor», istedet for bare å referere til «hvordan» ting er, uansett hva de skriver om. Jeg tror mer dyptpløyende journalistikk vil få enda flere engasjert, både kvinner og menn, unge og gamle.
Engasjement er viktig, og nødvendig for demokratiet. Derfor blir jeg trist når noen former for engasjement løftes frem som bedre enn andre. For det er bedre å være engasjert, om enn i det små, enn å ikke være engasjert i det hele tatt.
Jeg er enig i konklusjonen din, men tenker at det stille engasjementet ene ikke utelukker det mer synlige og høyrøstede – det er plass til begge deler. I blogg kan man skrive mil etter mil, men i papiravisene må man begrense seg og forme teksten etter formatet redaksjonene ønsker. Det er nok mye av grunnen til at debattinnlegg ikke går i dybden, men formulerer seg slik at motsetningene kommer frem.
Jeg tenker at når vi finner blogginnlegg vi liker eller provoseres av, så må vi dele dem og diskutere dem. Det er også en måte å spre engasjement på.
Og i forlengelse av dette, vil jeg invitere deg til å dele dine samfunnsengasjerte blogginnlegg i Facebook-gruppa Samfunnspraten.
Hei Anne Helene!
Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg mente ikke å si at det ene utelukker det andre, bare at vi ikke skal glemme at selv om ikke alle roper like høyt, så betyr det ikke at de ikke er engasjert 🙂
Jeg skal ta en titt på fb-gruppa 🙂 Takk for invitasjonen 🙂
Kloke ord 🙂 Jeg har en hypotese om at de bastante slå-hverandre-ihjel-argumentene og hvordan-journalistikken har innvirket på at alternative fakta og fake news trumfer fakta, men ingen klar idé om hvordan det kan undersøkes. Uansett, mindre svart-hvitt og mer nyansert er høres fristende ut 🙂
Takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar, Kate 🙂
Jeg er både lei svart-hvitt og enkle løsninger på kompliserte utfordringer, så jeg håper vi får se mer nyanser i både nyheter og debatt i tiden som kommer.