Den internasjonale kvinnedagen 2022

Dagen er her, den internasjonale kvinnedagen 2022. Noe fremgang har det vært det siste året, abort er legalisert i Colombia, Mexico og San Marino. Samtykkelov, som definerer sex uten samtykke som voldtekt, er innført i en rekke europesike land, blant dem Danmark, Sverige og Island. Andre land vurderer også oppdatering på utdaterte lover som gjelder voldtekt. Disse landene er Finland, Nederland, Spania og Sveits. I 2021 bestemte omsider norske politikere seg for at Norge også skal få en samtykkelov. For et land som hevder å være best i klassen på likestilling, var det på høy tid!

Dessverre er det sånn at selv om det har vært fremgang på enkelte områder, så har det gått i revers på andre. Etter to år med pandemi har andelen jenter under utdannelse gått kraftig ned. Vold i hjemmet har økt, noe som først og fremst rammer kvinner og barn.

Tilgangen til helsetjenerster for kvinner, spesielt angående reproduktiv helse og abort har mange steder fallt helt bort, og er blitt sterkt redusert andre steder.

Etter Talibans overtakelse av Afghanistan, har jenter over 12 år mistet retten til å gå på skole, kvinner har mistet retten til å arbeide, og kvinner får ikke reise med offentlig trasport uten å være i følge med en mann. Tjue års kamp for kvinners rettigheter i Afghanistan, alt som var oppnådd, ble blåst bort over natten da Vesten lot Taliban få komme tilbake til makten.

I Etiopia brukes seksualisert vold, spesielt mot kvinner, som et våpen i krigen. Både etiopiske og eritreiske soldater er skyldige i voldtekter og andre seksuelle forbrytelser mot kvinner i landet.

I USA har abortmotstanderne vunnet stadig mer terreng, og ingen har kunnet unngå å få med seg at staten Texas har innført tilnærmet totalforbud mot abort. I juni 2020 kommer abortspørsmålet opp for høyesterett i USA, og tilgangen til trygg og lovlig abort står dermed i fare i hele USA.

Krigen i Ukraina viser oss nok en gang hva en humanitær katastrofe innebærer for kvinner og barn. Denne krigen føyer seg inn i den sørgelig rekken av land hvor befolkningen allerede lider, som I Jemen, Afghanistan, Etiopia, Myanmar, Syria…

Kvinnekampen handler om så mye mer enn likelønn og fordeling av foreldrepermisjon. Disse sakene er også viktige! Men det faktum at vi i Norge og Europa har gjort store fremskritt på disse områdene, betyr ikke at kampen er over. Fremdeles er det millioner av kvinner og jenter der ute som har behov for at vi også fortsetter å holde fokus på saker som lik rett til utdanning og arbeid, at vi fortsetter å jobbe mot barneeksteskap og omskjæring, bedre rettsvern for voldtektsofre og kvinner på flukt, for sikker tilgang til trygg og lovlig abort, sikker og trygg tilgang til prevensjon, og tilgang til forsvarlige helsetjenester, for å nevne noe.

La oss jobbe mot en bedre verden, for absolutt alle, ikke bare i dag 8. mars, men hver dag hele året!

Kilder:

Rapport fra Amnesty Internasjonal i anledning kvinnedagen 8. mars 2022

https://samtykkelov.no/internasjonal-oversikt

8 March 2022

Another 8 March. And still we have to march and speak up for women’s rights. For our right to control our own bodies. Our reproductive health. For our right to marry of our own will, when we come of legal age, and not as child brides. We have to fight for maternity wards and access to mid-wives, for contraceptives and informed family planning. We have to fight for access to free and safe abortion. For equal status and equal rights. For women’s health to be taken as serious as men’s health.

It is true that in some countries women has fought and won certain rights, and that on paper there’s equality between the genders. But putting something on paper, doesn’t mean it works like that in real life. Men are still over-represented in higher positions. Women are still over-represented in low-income jobs and part-time jobs.

Women are still being labelled “hysterical” if they speak in a loud voice and gesticulate, while a man is deemed to be “powerful”. Girls are still taught to be nice, gentle and caring, while boys are expected “to be boys”.

Women are still blamed for sexual assault, when in fact they are the victim. They are asked questions about their way of dressing, and their behaviour. Because they must have done something to attract a man’s attention. When in fact it’s the man who has shown no respect for the woman.

I write this while there is an ongoing war in Ukraine. A war set in motion by Putin. I cannot even start to imagine the horrors the Ukrainian people are living right now. Parents, grand-parents and children taking shelter from the bombing. Heroic women and men fighting the Russian army.

As we march for women’s rights on this particular 8 March, let us also march for all the innocent victims of this war, and every other war. We are women, we are able to carry two thoughts at the same time, and to multi-task!

Engasjement er mer enn å rope høyt i det offentlige debatten

Kadra Yusuf skriver i en kronikk i Dagsavisen 4. mars om damer og demokrati. Hun lurer på hvorfor så mange av oss kvinner bare vil ha det koselig og behagelig, og hvorfor så mange unge kvinner unnviker nyheter. For det handler om vår deltakelse i demokratiet og meningsutvekslingen, eller snarere vår manglende deltakelse i følge Kadra.

Jeg tror ikke kvinner bare vil ha kos og hygge. Faktisk tror jeg mange kvinner er engasjert, bare ikke sånn Kadra ser for seg. Engasjement handler om noe mer enn å bare rope høyt i den offentlige debatten, det handler også om å påvirke i de rom man befinner seg til daglig.

Når det er sagt, så tror jeg flere ville delta i den offentlige debatten hvis det handlet mindre om «å være på krigsstien» og mer om å finne konstruktive løsninger. Det er nemlig ikke bare de som roper høyt i gata som har meninger, det har også kvinnene som baker boller en gang i blant.

Nyheter er mer enn krig og konflikter, skatt og budsjett. Selv er jeg nyhetsjunkie, og jeg leser mye nyheter om krig, katastrofer og konflikter både her og der. Men jeg er også opptatt av at ungene mine skal ha en trygg skolevei, at de skal ha et godt skoletilbud, at nærmiljøet vårt skal oppleves som et godt sted å vokse opp. Jeg har sterke meninger om likestilling, likelønn og permisjonsordninger. Ergo, «myke verdier» er også viktig for meg. Er det å være opptatt av disse tingene å kose seg?

Mitt inntrykk av den offentlige debatten er at det ofte handler om å forsøke å slå ihjel hverandres argumenter, fremfor å diskutere for å komme frem til bedre løsninger. Og skal du vinne en debatt må du ha en høyrøstet og hardtslående retorikk og enkle argumenter. Det er ikke mye rom for nyanser og normal stemmebruk, noe som kan virke både demotiverende og skremmende på mange.

Kadra har rett i at deltakelse og demokrati ikke kommer gratis. Men jeg vil også påstå at det ikke ligger for alle å kaste seg inn i offentlig debatter eller stå øverst på barrikadene. Vi skal ikke kimse av det engasjementet som foregår i det «stille», i form av diskusjoner og samtaler rundt omkring de tusen middags- og lunsjbord. Det er mulig å være med å påvirke sine omgivelser og medmennesker ved å stille spørsmål rundt deres meninger og oppfatninger i det daglige. Alle når ikke frem i avisenes debattseksjoner, selv om de prøver. Der er det nemlig kamp om plassen.

Kathrine Aspaas siterer lederen av Mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, i en kronikk i Dagsavisen 7. mars. Han sier at stadig fler vil ha kunnskap og nyanser, og de vil ha substans.

Selv er jeg ganske forsynt med svart-hvitt nyheter, og ikke minst overflatenyheter. Jeg savner at flere journalister spør om «hvorfor», istedet for bare å referere til «hvordan» ting er, uansett hva de skriver om. Jeg tror mer dyptpløyende journalistikk vil få enda flere engasjert, både kvinner og menn, unge og gamle.

Engasjement er viktig, og nødvendig for demokratiet. Derfor blir jeg trist når noen former for engasjement løftes frem som bedre enn andre. For det er bedre å være engasjert, om enn i det små, enn å ikke være engasjert i det hele tatt.