“Thinking you’re changing the world by incessantly posting political stuff on facebook is like thinking you’re getting laid when you jerk off to porn.”
Jeg fant dette sitatet på facebook, og synes faktisk det fortjener en liten kommentar.
Nei, jeg tror ikke jeg forandrer verden ved å poste politisk relaterte saker på facebooksiden min. Så naiv er jeg ikke. Men jeg synes det er viktig å spre nyheter om saker jeg bryr meg om, enten det er væpnede konflikter rundt omkring i verden, kvinners rettigheter (eller som regel mangelen på sådanne), brudd på ytringsfriheten og historiene om alle dem som forfølges fordi de tør å motsi en statsmakt de er uenig med.
Å la humla suse og late som om verden er et fredelig og rolig sted der alle lever i harmoni og velstand har i alle fall ingenting for seg. Min mening er at når flere vet, så er det flere som engasjerer seg og legger press på både egne og andre myndigheter for at de skal endre kurs.
Jeg tror også at mange av oss som legger ut politisk relatert stoff på våre facebooksider har et sosialt og politisk engasjement utover dette, enten det er lokalpolitikk, organisasjonsarbeid eller veldedighetsarbeid. Vi ønsker å åpne øynene til våre medmennesker, få dem til å se at ikke alle har det like fredelig og lever i en velstand som vår egen. Vi ønsker at alle skal få muligheten til å leve sitt liv i fred og fordragelighet uansett hvor i verden de bor, og vi ønsker at alle vi som allerede gjør det setter pris på det og ikke tar det for gitt.
For meg er det også viktig å få og evt videreformidle informasjon om hvorfor konflikter oppstår og hvordan de håndteres. Vestlige land er tungt inne i flere av disse konfliktene både militært og diplomatisk, på godt og vondt. Når vi sender avgårde egne soldater til en konflikt på andre siden av kloden, vil jeg gjerne vite hvorfor vi gjør det og hva det er meningen de skal bidra med der.
Når mennesker strømmer i hopetall til Europa i skrøpelige farkoster og med livet som innsats, så synes jeg vi skylder dem å sette oss inn i forholdene der de kommer fra. Ikke bare hva som skjer akkurat idag, men også hvordan situasjonen har oppstått. Om vi ikke setter oss inn i faktiske forhold har vi svært liten forutsetning for å hjelpe dem, enten det er her eller der.
Jeg tror ikke jeg forandrer verden med facebookpostene mine. Ikke jeg alene. Men jeg tror at når flere vet, så er det mer fokus på verdens urett og flere kritiske øyne rettet mot både egne og andres mydigheter.
Når mange krever at ens egen utenriksminister skal ta opp barbariske straffemetoder i møter med ministre fra land som bedriver dette, da er det vanskelig å la dette temaet ligge uten å få stempel som svekling eller feig. Når man i ulike internasjonale fora setter søkelyset på ytringsfrihetens kår i land med streng sensur, så er ikke dette bare fordi det er «politisk korrekt» å gjøre det av demokratiske ledere. Det er også en forventning fra de menneskene som har valgt dem og som følger med på hva de gjør.
Sist, men ikke minst, ved å poste politisk relaterte saker på facebook, kan jeg håpe å inspirere andre til å engasjere seg i en sak eller fler. Jo flere engasjerte mennesker som finnes der ute, jo større er sjansen for at vi faktisk klarer å jobbe mot en bedre verden med færre konflikter, bedre vern om den enkelte borger og mindre fattigdom og sult.
Cogito ergo sum 
Helt enig med deg. Det er viktig å vise hva er det du bryr deg om. Det er alt for enkelt å glemme at urettferdig ting skjer over alt.
Og det hjelper på mer enn en måte. Før kunne ei kvinne ble steinet uten at ingen løfte en finger. Nå ble det på nett og “viraliserer” det med en gang. Da er det ikke så lett ikke lenger for de som holder makta. Internet er det mest demokratiske verktøy vi kunne få. Det er avhengig av oss hvordan bruker vi det.
Jeg tror heller ikke at jeg forandrer verden, men jeg kan bruke fb feeden min til å vise mine venner og bekjente hvor jeg står. Man oppdager nye sider ved personer som deler sine interesser i fb feeden. Noen ganger tenker jeg: Hvorfor visste jeg ikke dette før? Vi er jo ganske like! Eller motsatt, at man oppdager at man har noen man kanskje ikke burde starte diskusjoner med. Jeg deler ting jeg er opptatt av, og som engasjerer meg. Vi lever jo en stor del av livene våre online, så da må man få være seg selv og ikke bare et persolighetsløst bilde eller navn.
Jeg er helt enig med dere begge to 🙂 Og så liker jeg når andre poster linker til saker de er opptatt. Jeg rekker jo ikke lese alle aviser og tidsskrifter på nettet og på denne måten får jeg med meg mer enn jeg ellers ville gjort.