Det regner litt idag og jeg sitter varmt og tørt innomhus og jobber. Døra står åpen og jeg hører småfuglene kvitre utenfor. Tankene går litt hit og dit, og jeg drømmer om å sitte under et tre i skogen eller på fjellet. Bare sitte der i naturens stillhet (naturen er forresten aldri helt stille), mens jeg tygger på en skive med brunost og drikker kaffe.

Noen dager er jeg veldig glad for å bo i byen. Alt er så lett tilgjengelig her. Trenger jeg noe er det bare å stikke på butikken, og har jeg lyst til å spise ute er mulighetene mange. Eller kanskje jeg bare har lyst til å sitte på cafe og se på alle menneskene som driver forbi. Så mange ulike mennesker å se, så mange historier de bærer på.

Jeg står utenfor skolen og venter på at porten skal åpne. Jeg ser mange mammaer som er så smart kledd, med nette sko og gjennomførte antrekk. Føler meg litt “sjuskete” der jeg står i bekvemme joggesko og praktisk jakke. Det er livet i byen. Du kan kle deg fjongt og upraktisk fordi du går på asfalt og kan bruke paraply om det regner.

Jeg drømmer om å ta fram turbuksa og fjellstøvlene, trekke en varm genser over hodet og en deilig lue nedover ørene. Høre vinden suse, mens jeg legger i vei over stokk og stein, bokstavelig talt. Stanse opp og lytte. Var det et murmeldyr som “ropte”, eller en fjellgeit? Jeg speider mot himmelen i håp om å se en ørn i majestetisk svev.

Regnet siler jevnt ned, men det gjør ikke noe. Jeg har god regnjakke og vanntette støvler på. I grunnen er det bare deilig med regn i skogen eller på fjellet. Duftene fra naturen blir så rene og intense. Det er balsam for sjelen å gå slik i regnet, så lenge man er kledd for det.

Joda, byen er praktisk og bekvem på mange måter, men av og til drømmer jeg om at vi bodde mye nærmere naturen. Gjerne i et helt enkelt, lite hus omgitt av store tær, og med en mulighet til å få øyekontakt med et rådyr før frokost.

Nå bor vi ikke akkurat sånn, men vi er heldige og har ikke så lang vei til skog og fjell. I tillegg er vi ganske flinke til å komme oss ut i naturen, til stor glede for både store og små i familien. Jeg tror ikke vi vil bytte ut et liv i byen mot et liv langt oppe i “dalom”, men jeg er så glad vi allikevel bor slik at vi kan ha et bein på hvert sted. Og i de stundene jeg ikke kan rusle rundt i skog og fjell, da koser jeg meg med alle minnene fra turene vi allerede har vært på, mens jeg drømmer om alle turene som skal komme.

Ha en fin dag folkens!