Når ditt indre + ditt ytre = krasj

Ok, først må jeg innrømme min siste tv-dille… Det er et bli ny-program med tittelen «Nouveau look pour une nouvelle vie», eller oversatt til norsk «En ny stil for et nytt liv». Nå tenker du kanskje med en gang, «å nei! Ikke en sånn total make over greie med kirurgi og slanking og…» Men nei, det er ikke det. Dette programmet handler rett og slett om å finne en ny (kles)stil som korresponderer bedre med den man føler seg som innerst inne, kombinert med ønsket om en ny og fresh start.

For noen handler det om at de ønsker å finne kjærligheten og i den forbindelse synes det ville være fint med en liten «oppussing» av sitt ytre. Andre har viet mange år av sitt liv til å stelle og stulle for andre, og dermed neglisjert seg selv fullstending over en lang periode. Atter andre føler seg bare «usynlige» og triste og grå utvendig, mens de føler seg ganske så utadvendte og sprudlende innvendig, og dermed er det liksom full krasj mellom det ytre og det indre.

Vel, under kyndig veiledning når det gjelder klær og hår (og sminke), så er det en grundig oppdatering deltakerne i dette programmet får. Men de får mer enn det. De får et realt oppsving på selvtillitten sin også!

Programlederen kan være nådeløs i sin kritikk av nåværende klesstil og frisyre, men hun ytrer aldri et negativt ord om noens kropp, skjeve nese eller rynker. Istedet forklarer hun dem (kvinner som menn, unge som eldre) hvilken kroppsfasong de har, altså rett, V-formet, A-formet osv, men stadig uten å si noe negativt om noen fasong. Fokuset er på hvordan de skal kle seg for å fremheve og balansere inntrykket. Nøkkelbudskapet er: Ingen kroppsform er feil. Det handler bare om å vite hva som kler den kroppfasongen man har.

For det finnes klær for oss alle, uansett fasong! Trikset er å finne klærne som passer til din fasong, og som fremhever dine beste sider, istedet for å kle seg i en «sekk» for å skjule det du evt er misfornøyd med.

Og det er nettopp det jeg synes er så befriende og inspirerende med dette programmet. Budskapet er vær fornøyd med den kroppen du har og gjør det beste ut av den!

Ingen får beskjed om å slanke seg, eller foreta en ansiktsløftning. Det mest «ekstreme» jeg har sett, for et par av deltakerne, er en tur til tannlegen. Den ene manglet en tann og den andre turde knapt å smile skikkelig pga komplekser for misfargede tenner.

Programlederen/stylisten er videre opptatt av at personen det handler om skal finne en stil som korresponderer med vedkommedes personlighet. Og det skal være en stil for hverdager, ikke bare for fest. Det er ikke sånn at alle blir tvunget inn i de samme klærne eller den samme stilen. Her finnes ingen endimmensjonal fasit på hvordan de bør kle seg, men alle får en innføring i hva som kler dem og hva som får dem til å se ut som en «boms». Nøkkelen er å finne en stil der de føler seg vel og velkledd, med den kroppen de har. Det tror jeg det er mange av oss som ønsker oss 🙂

Og det synes jeg er en deilig kontrast til all propagandaen som strømmer mot oss hele tiden om hvordan vi skal få flatere mage og strammere rumpe og ikke minst mindre rynker, men samtidig et mer uttrykksløst ansikt!

Du er vakker som du er! Fokuser på det du er fornøyd med (og slutt å henge deg opp i det andre), fremhev dine beste sider og strål om kapp med sola 🙂

Ha en fin vår! 🙂

PS! Tviler på at jeg har mange fransktalende lesere, men om noen ønsker å se dette programmet med egne øyne så ligger det mange episoder ute på YouTube.

Helt integrert på en regnværsdag

En dag i vinterferien var vi ute for å finne nye sko til Storebror (Lillebror hadde allerede fått nye sko). I klesbutikken vi befant oss kom ungene over små, søte paraplyer med Minions-motiv. Storebror har lenge ønsket seg en paraply og Lillebror er helt forelsket i Minions. Det var med andre ord duket for en aldri så liten «mamma kan vi få paraply-kamp» denne dagen.

Jeg har lenge stått imot presset om å kjøpe paraplyer til de små håpefulle, av den enkle grunn at jeg synes det er ganske upraktisk med paraply når vi ferdes i trafikken og jeg må leie dem i hånden. Som den nordkvinnen jeg er på en regnværsdag, så sverger jeg til gummistøvler og regnjakke. Ikke det meste fjonge antrekket vil mange si, særlig ikke her i Frankrike, men med to gutter som elsker å plaske i vanndammer og av overnevnte grunner, så finner jeg det mest praktisk med rengtøy.

Jeg rister alltid litt på hodet for meg selv når vi møter på alle ungene på vei til skolen, som tripper i småsko eller joggesko med en liten paraply som vimser i alle retninger. De ankommer skolen våte på beina og med mer eller mindre klissvått yttertøy. En av de tingene i hverdagen som står for meg som «typisk fransk». Forfengelighet fremfor bekvemmelighet og praktisk bekledning. Særlig på en regnværsdag.

Men så var det denne dagen i butikken da, med de to skinndende ansiktene med tindrende øyne, som ba så pent de bare kunne om disse søte, gule paraplyene med Minions-motiv.

Jeg var skeptisk. Dro på det. Formante om at selv med paraply i hånden måtte de fremdeles leie mamma når vi var ute og gikk i trafikken. Og de skulle absolutt ikke brukes til å fekte med eller lekes med inne. De var kun til bruk ute og i regnvær. Jada, mamma, vi lover!

Jeg dro på det litt til. Sa at først fikk vi finne det vi var kommet for, nemlig sko til Storebror. Jeg kjøpte meg litt tid til å tenke, og så etter et par formaninger til om «ingen fekting» og «leie mamma selv med paraply i hånd» så gav jeg etter.

De var så kry! I kassa fortalte de stolt at «vi har fått paraplyer!» De to ansiktene strålte som soler fra skyfri himmel, og selv mannen som ekspederte oss måtte smile litt ekstra av dem.

DSC_0010 (2)

Dagen etter pøste det ned, men vi måtte ut et par ærend. Siden vi ikke skulle gå så langt og mye, så fikk de ta med seg paraplyene sine, mens jeg tappert surret et skjerf rundt hodet for å ikke se ut som en druknet katt.

Først var vi innom hos fotografen, og de proklamerte stolt og tydelig at «vi har paraplyer!» På vei tilbake til bilen krysset vi noen få andre som var ute i regnet, og igjen ropte de høyt av glede «Monsieur, vi har paraplyer!» Man skulle jo nesten tro at det var en rykende fersk oppfinnelse de hadde kommet opp med helt selv!

Jeg følte meg i alle fall særdeles integrert, der jeg selv ble våt, mens de to håpefulle nærmest hoppet av glede over å endelig gå med sine egne paraplyer. For jeg hadde (selvfølgelig) ikke tatt på meg regnjakke, og ingen av oss hadde gummistøvler. For det er sånn det gjøres i Frankrike på en regnværsdag… 🙂

Noen kulturforskjeller må visst bare aksepteres…

 

I Frankrike…

Er det ingen som vet hva havregrøt, risgrøt eller rømmegrøt er. Ikke babygrøt heller.

Spiser man ost med brød, ikke brød med ost.

Spiser man ikke ost med brød til frokost. Ikke brød med annet pålegg heller.

Vet ingen hva en brødskive med pålegg er for noe.

Synes folk oppriktig synd på deg hvis du forteller at du har spist brødskive med pålegg til lunsj. Selv om de ikke vet hva dette er, så skjønner de at du ikke har spist et varmt måltid.

Spiser man croissanter, pain au chocolat og brioche (boller) til frokost. Eller toast med smør og syltetøy.

DSC_0002

Spiser man ost etter hovedrett. Kanskje sammen med grønn salat, og ganske sikkert sammen med brød. Men man spiser fremdeles ost med brød til, ikke brød med ost.

Mener folk baguette når de snakker om “brød”.

Er det lov å drikke vin til lunsj. Selv om det ikke er ferie.

Ser kaker lekre og fristende ut, men smaker tilnærmet ingenting. Dessuten er de alltid tørre.

Får du en liten kopp kaffe (espresso) hvis du ber om «en kaffe». Vil du har en stor kopp kaffe må du huske å be om en «lang kaffe» eller en «amerikansk kaffe». Traktekaffe er bannlyst på caféer.

DSC_0006

Skrives barna inn på (før)skolen det året de fyller 3 år.

Er det en sjeldenhet at folk er presise.

Er det ikke lov til å dobbelparkere, men alle gjør det allikevel.