Det franske paradoks

Vi er inne i en måned med flust av fridager her i Frankrike, både sekulære og religiøse. Det siste er noe jeg stadig vekk stusser over, og grunnen er enkel.

Frankrike er en proklamert sekulær republikk. Religion anses som et høyst privat anliggende, og er noe som helst ikke skal proklameres i det offentlige rom. Og fordi religion anses som et privat anliggende undervises det heller ikke i religion i skolen overhodet.

Allikevel er det offentlig fridag ved hver eneste kristne (katolske) helligdag! For å gi deg en kjapp oversikt: Allehelgensdag (1/11), første og andre juledag, andre påskedag (men ikke skjærtorsdag og langfredag), Kristi Himmelfart, pinse og “Jomfru Maria dag” (15/8). Mulig jeg har glemt en eller to, som ofte faller i sommerferien…

Sikkert er det i alle fall at kristne helligdager betyr skolefri og stengte offentlige kontorer og banker osv. På den annen side, handelsstanden søker ved hver anledning om å holde åpent, hvilket de får lov til. Det er sikkert gode penger å tjene når “alle” har en ekstra fridag de kan bruke til familieutflukt til diverse kjøpesentre.

Og her er vi ved kjernens paradoks. I skolen har de ikke lov til å undervise i religion, så “ingen” aner hvorfor det er skolefri akkurat denne dagen. Og de fleste synes å bruke dagen til en familieutflukt til nærmeste kjøpesenter eller park/fornøyelsespark, og ikke akkurat på religiøse aktiviteter som kirkegang.

Hva er da poenget med å holde disse fridagene i hevd? Og hvis det nå er slik at det er “likhet for alle” i denne sekulære republikken, hvorfor er det ikke fri på andre religiøse helligdager som for eksempel Eid og Yom Kippur? Om prinsippet om en sekulær republikk skal følges helt ut, burde man ikke da avskaffe alle religiøse fridager?

Spør du meg er dette en fullstendig inkonsekvent praksis. At det i tillegg ikke undervises i religion, slik at de færreste har noen forståelse av hva disse dagene markerer i den kristne kalenderen, da blir det for meg enda mer merkelig å markere disse dagene med offentlig fri.

Men det er kanskje derfor vi har fri, for at vi skal gruble litt over det franske paradokset?

Bikinisesong

Det er snart tid for bikini igjen, og jeg har allerede over lengre tid observert ukebladforsider og nettartikler som reklamerer med ymse slankekurer og treningsopplegg for å forberede meg og alle andre kvinner til denne lettkledde perioden av året.

Faktisk så blir jeg litt provosert av det.

Hvorfor skal vi slite og streve i forkant av sommeren, bare fordi vi har lyst til å ta på bikini og få litt farge på en vinterblek skrott? Jeg tror vi alle har dager der vi ser oss i speilet og sier oss ganske fornøyd med det vi ser. Så har vi andre dager da ingenting er bra nok, og vi helst skulle byttet ut hver eneste kroppsdel fra topp til tå. Jeg har kommet frem til at det er helt normalt og at det er lite poeng å bruke energi på å irritere meg, for jeg har nå engang den kroppen jeg har.

Istedet fant jeg en veldig enkel løsning på dette “perfekt kropp”-syndromet som herjer vår tid, og jeg deler den gjerne med deg her: Slutt å les alle disse dustete sakene som publiseres i ukeblader, på nett og i aviser. Bare hopp over dem! Blås i hva “ekspertene” mener, eller hva rosabloggerne skryter av å ha oppnådd med den ene eller andre metoden.

Har du lyst til å kle deg i bikini, i kort skjørt, shorts eller hva som helst, så gjør det! Vi har alle våre skavanker, merker på kroppen etter levd liv. Jeg har lest om en kvinne som har blitt ledd av og gjort narr av på stranden av en gjeng fjortiser, fordi hun hadde strekkmerker på magen. Vel, jeg kan fortelle dere en ting fjortisberter (og –gutter), at en dag har dere kanskje slike merker på magen selv (eller kjæresten din har det)! Så tørk av dere fliret, for dere vil ikke ha en plettfri kropp etterhvert som årene drar seg på. Like greit å innse det først som sist.

Selv har jeg ikke så mye strekkmerker, men jeg har “skjemmende” blodårer på beina. Pent er det ikke, og småguttene mine spør av og til om hva det er, men jeg nekter plent å la denne skavanken hinder meg i å gå i shorts og skjørt om sommeren, eller bikini for den del.

For ærlig talt, hvem bryr seg egentlig? Jeg tror vi ser oss selv med et mye mer kritisk blikk enn de rundt oss. Kan vi se oss selv i speilet og være fornøyd med den vi er, da tror jeg vi ser med mindre kritiske øyne på kroppene til dem rundt oss også. Når vi går over andre med lupe, så er det kanskje for å finne feil og mangler som kan rettferdiggjøre at vi selv ikke er perfekte? Er det ikke?

Så jeg synes vi skal være fornøyd med den kroppen vi har, enten den er stor eller liten, og heller ha fokus på å nyte sommeren (og resten av året!) sammen med dem vi er glade i. Å sitte der på stranden og irritere seg over den valken på magen, eller de strekkmerkene, eller de skjemmende blodårene på beina tar bare så altfor mye energi, og så er det jo i tillegg helt bortkastet!

Nei, jeg vil heller bruke den energien på noe helt annet! For eksempel lek og sprell med go’ guttene mine! Hva med deg?

Lykken er…..

– å ha gode venner og prate med om alt mellom himmel og jord.

– å vite at selv om det stormer noen dager og fartøyet knirker, så blir det sol og stille hav når stormen har lagt seg.

cropped-image024.jpg

– å kjenne styrken i små armer som omfavner meg, mens et klissete kyss plasseres på mitt kinn.

– å ha en familie som står last og brast, i solskinn som i storm.

DSC_0296

– å ha venner som selv etter lang tids fravær, føles som om vårt forrige møte var igår.

– å vite at på en regnværsdag har jeg et stort album med gode minner å bla i, i mitt eget indre.

DSC_0064