Det har vært mye skriverier og mange reaksjoner på Frankrikes burkini forbud i sommer. Særlig reaksjoner vakte bildet av en burkinikledd kvinne, som med fire bevæpnede politifolk rundt seg, ble bedt om å kle av seg på stranden i Nice.

Det er forståelig at et slikt bilde vekker reaksjoner. En enslig kvinne mot fire bevæpnede politimenn. Misforholdet er umiskjennelig.

At flere franske byer i det hele tatt innførte et forbud mot burkini har avstedkommet mange spørsmål om hvorfor. De franske ordførerne som innførte forbudet i sine respektive byer har påberopt seg ymse sikkerhetsgrunner i kjølevannet av terroraksjonene som har rammet Frankrike de siste par årene, inkludert to terroraksjoner bare nå i sommer. De hevder også at bruk av burkini strider mot det franske prinsippet om sekularitet.

Samtidig så har Frankrike religionsfrihet. Det er riktig at den franske stat er en sekulær replublikk, og det er ingen statsreligion i landet. Alle har lov til å tro eller ikke tro på hva de vil. Det er ikke tillatt å forfekte private religiøse eller politiske meninger i skolen, og elevenes religion er en privatsak. Videre er det ikke tillatt med noen form for religiøse symboler eller klesplagg i skolen (jødisk kippa, hijab osv).

Religion er altså en privatsak. Greit nok. Men det er ikke forbudt å kle seg som man vil på fritiden sin, så lenge man ikke ifører seg burka.

Å forby bruken av burkini på offentlige strender er nødt til å avstedkomme reaksjoner. For det første fordi det rammer en bestemt del av befolkningen, nemlig først og fremst muslimske kvinner.

Når noen bedyrer at tiltaket er ment å frigjøre tildekkede kvinner, så mener jeg at å forby burkini er å starte i feil ende.

Når det gjelder sikkerhetsargumentet i forbudet er det heller syltynt. Å forby muslimske kvinner å bade i en heldekkende drakt fordi noen mannlige, islamske ekstremister har utført terrorhandlinger henger ikke på greip. Å bade med klær er ingen forbrytelse.

Dessuten, som flere har pekt på, er det ikke et forbud mot våtdrakter på franske strender. Skal man forby heldekkende badetøy må man også forby våtdrakter. Eller blir det religiøs forfølgelse og diskriminering.

Hvis målet er å frigjøre muslimske kvinner fra mannlig dominans og undertrykkelse, så foreslår jeg istedet at man straffer menn som nekter sine kvinner å kle seg som de vil, og menn som nekter sine kvinner å forlate huset på egenhånd.

Endel folk har ytret i diverse kommentarfelt jeg har lest (under artikler om burkiniforbudet) at vi som er imot forbudet jo kan ta turen til Iran eller Saudi Arabia og legge oss på stranda i bikini der og se hva som skjer. «Hvis vi er heldige så slipper vi fra det med livet i behold».

Skal dette virkelig være et motiv for å innføre forbud mot burkini i europeiske land? Dette er jo land vi slett ikke har lyst til å havne i samme bås som.

Poenget er jo nettopp at i land som Iran og Saudi Arabia er det myndighetene som bestemmer hvordan folk, og især kvinner skal kle seg. Jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt en magisk formel eller tryllestav for å oppheve disse påbudene på sekundet, men det har jeg selvfølgelig ikke. Det betyr ikke at jeg synes det er greit at kvinner i mange land ikke får bestemme selv hvordan de vil gå kledd. Jeg synes det står stor respekt av alle de kvinner og menn som taler disse regimene imot, som kjemper for at kvinner skal få like rettigheter som menn, og for at folk kan få mene og tro hva de vil. Dessverre er det ikke en kamp som utkjempes og vinnes over natten.

Å gå inn for ulike former for restriksjoner i hvordan folk kler seg i Europa synes derfor å være et steg i feil retning. Det strider imot prinsippet om retten om å fritt velge hvordan man vil leve, det strider mot prinsippet om religions- og ytringsfrihet.

Jeg er ingen tilhenger av religiøse klesdrakter eller religiøse hodeplagg. Men jeg er tilhenger av friheten til å velge. Dersom jeg av personlige overbevisninger ønsker å kle meg kun i lange skjørt, så burde jeg få lov til det. Om min overbevisning tilsier at jeg skal gå med caps hver gang jeg beveger meg utendørs, så meg om det. Dersom min mann eller staten hadde krevet det samme av meg, mot min vilje, så er det ikke greit.

Om jeg vil kle meg i burkini eller bikini på stranden skal være mitt valg, og mitt alene. Og det burde det være enten jeg bor i Norge, Frankrike eller Saudi Arabia.