Minnefremkalling

Jeg ligger godt under dyna. Rent sengetøy som lukter friskt. En svak eim av sommer. Jeg lukker øynene og en liten stund er jeg igjen den lille jenta i senga på hytta ved sjøen en sommerkveld. Fra verandaen høres en svak summing av stemmer. Noen ler. Var det mamma? Tanten min? Farmor stikker hodet inn på rommet for å se om jeg sover. Snart kommer hun også og legger seg. I samme seng som meg. Det var den gangen jeg var så liten at jeg delte seng med farmor, selv om det bare var en enkeltseng inne på det lille soverommet. Så godt og så trygt å sovne slik i sommernatten.

Jeg trekker inn duften fra en flaske med solkrem. Den får meg til å tenke på varme dager på stranden med mamma den gang jeg var barn. Da hun hentet meg på skolen med strandbagen ferdig pakket i bilen. Vi spiste brødskiver med banan og hjemmelaget jordbærsyltetøy, og hadde saft på drikkeflaske.

Jeg hører måkene skrike en tidlig vårdag, og legger hodet mot veggen. Kjenner sola forsiktig varme et vinterfrossent ansikt. Et øyeblikk er jeg flere hundre mil lenger nord. Jeg sitter på en kaikant i Lofoten og hører bølgene skvulpe dovent mot stolpene under brygga.

Jeg åpner et glass med aprikossyltetøy. Smører et lag utover brødskiva. Tar en bit og tenker på pappaen min. På aprikossyltetøyet han hadde med hjem fra Krim etter å ha vært lenge borte.

Jeg hører denne bestemte fuglen synge (men har aldri fått taket på hvilken det er). Jeg må være rundt to år, kanskje snart tre. Bestefar er på besøk, og vi sitter på den hvite benken foran garasjen og spiser vaniljeis med sjokoladetrekk, som han har hatt med seg i en blå og hvit papirpose.

Jeg går ut døren en kjølig morgen. Det er en svak eim av brent ved i luften. Jeg lukker øynene og trekker pusten dypt. Et lite øyeblikk står jeg i snøen utenfor hytta på fjellet i påsken, full av forventning foran dagens skitur med Kvikklunsj og appelsiner i sekken. Ansiktet innsmurt med solkrem og kuldekrem, og hver morgen en diskusjon med mamma om jeg ikke kunne få på ullgenseren før all denne kremen.

Jeg sitter i hagen sent en kveld og ser opp på stjernene. Tenker på alle de ulike stedene jeg har fått muligheten til å beundre dette vakre synet; Østlandet, Nord-Norge, Pakistan, Zimbabwe, India, Sri Lanka, Frankrike….

Så mange minner som kan fremkalles ved hjelp av lukter, smaker, en liten lyd eller synet av noe. Jeg føler meg så heldig som har fått lov til å samle så mange av dem. Og jeg føler meg så taknemlig for alle de flotte menneskene og stedene som rommes av dem.

Advertisements