Tanker en sensommerdag

Vi skriver midten av august og sommeren er på hell. Mer i Norge enn her i Frankrike, men jeg er jo fremdeles skandinav i blodet og kjenner at nå skal det bli deilig med høst snart. Jeg ser i grunnen meg selv som et sommer-menneske, men det stemmer nok ikke helt. Jeg liker sommeren, med bading og uteliv, lette klær og sandaler på foten. Men jeg elsker høsten med trærne kledd i gylne farger og løv som blåser i vinden.

Siden det enda er litt sommer, skal jeg ikke dvele for mye ved høsten dagen idag. Jeg skal nyte det som er igjen av sommeren med alle dens gleder, men om noen uker skal jeg fryde meg over en ny årstid. I mellomtiden deler jeg denne lille teksten jeg skrev på en annen blogg for noen år siden.

Høsten kommer tidsnok

Det er tidlig august. Sommeren er på hell. Varmen har vært heftig en stund nå. Heftig til å være Norge. Varmt nok til å være nær Middelhavet eller et sted i Asia. Men nå er det snart over. Luften vil ikke lenger være het, men få et skarpt drag. Vinden vil ikke lenger komme med bud om varme dager, men bærer snart med seg beskjed om kaldere, klarere tider. Himmelen vil bli høyere og solen lavere. Gresset vil ikke lenger være vått av dugg om morgenen, men av regnet som falt om natten. Jeg vil ikke lenger lese lette bøker på stranden eller i solveggen, men krype under teppet i sofaen med mer krevende lektyre. Det vil ikke lenger være sval hvitvin i glass som dugger, men en rykende kopp med te som dufter av krydder fra fjerne himmelstrøk. Det er ikke lenger sommerens lyse netter som skinner, men levende lys i hver en krok av min stue. På føttene har jeg ikke lenger sandaler, men gummistøvler for å holde meg tørr på beina. Blomster i alle regnbuens farger må vike plass for gyllent løv som drysser av trærne i høstens milde, klare bris. Men enda sitter jeg her og nyter de siste kveldene med sommerlys fra himmelen selv, og fremdeles er det hvitvin i glasset og føttene skal være kledd i sandaler noen dager til. I fanget ligger en bok som hverken er lett eller tung, men sånn midt i mellom. Akkurat som dagene i august. Og høsten? Ja, høsten kommer tidsnok. (publisert på Forfatterbloggen 5. august 2008)

Erase and rewind

It happens to all of us I guess, that we say or do things that we regret. Or maybe even worse, we don’t say or do things that we later think we should have. At times we have the opportunity to correct the situation, there is still time to apologize or to say what we wanted to say but didn’t. But then it happens that we no longer have that opportunity. I sometimes think about things I should have said or things I shouldn’t have done towards people who are no longer present among us. Actions I cannot correct no matter how much I would like to. It’s simply too late. Then you might ask me why I didn’t do anything about it while it was still time, and I will answer that there are many reasons for that. Sometimes we don’t realize until it’s too late that we should have done things differently. Or we don’t realize what kind of impact our own actions will have on us at a later stage in life; that we might actually regret an action that at the time it was carried out felt like the right thing to do. There are a few of that kind on my list.

I also wonder if the people I feel I did unjust ever regretted any of the actions they carried out towards me, but for which they never apologized or tried to correct. Because for sure I have felt that they did me unjust as well. It’s one of the reasons why I in the past, when there was still time to correct things, didn’t.

So at present I try to do better, think twice before I say or do things to prevent doing too many things I might regret in the future. Maybe it’s something that comes with life experience, the ability to slow down one’s actions a bit? At least I hope that there will be less and less things I would like to erase and rewind in the future.