Så er vi der nok en gang, ved inngangen til et nytt år. Det er tid for nyttårsforsetter som skal settes ut i livet, store taler fra verdens ledere er avholdt og vi håper alle på bedre tider på den ene eller andre måten. Selv har jeg i grunnen ikke de store forsettene for 2014. Jeg skal gjøre mitt beste for å være rausere med mine medmennesker og stresse meg selv mindre. Det er vel egentlig alt som står på listen. Ellers planlegger jeg å fortsette mer eller mindre som før, drømme masse og holde meg oppdatert på verdens elendighet. Det siste er jeg jo ganske flink til å plage mine venner på facebook med. Ikke at jeg har inntrykk av at det utgjør noen stor forskjell. For mens all verdens søte og morsomme statusmeldinger og videosnutter får haugevis med «likes» og kommentarer ser jeg at mine delinger av nyhetsartikler går relativt ubemerket hen, i alle fall om jeg skal dømme etter antall «likes» og kommentarer (eller snarere mangelen på sådanne). Kanskje skyldes det at mine venner er lei av verdens krig og elendighet, kanskje bryr de seg egentlig ikke så mye. Jeg skal ikke dømme noen, det er ikke det som er poenget her. Jeg synes bare det er litt trist at så mange synes å gi en god dag når det er så mye der ute å ta tak i. Vi lever i varme hus og i en trygg tilværelse, og allikevel ser det ut til at vi er oss selv nok i de fleste sammenhenger.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å sende et sleivspark til mediene som jeg synes bruker altfor mye spalteplass på kjendiser og «digg deg sjøl» journalistikk. Nå skal jeg ikke påstå at jeg aldri leser kjendissladder, for det gjør jeg, men jeg synes allikevel at det tar opp alt for mye plass som burde vært brukt på andre hendelser i verden.

Leger uten grenser publiserer hvert år en liste med verdens glemte kriser. Når de gjør dette får de bittelitt oppmerksomhet noen dager, og så er krisene glemt – igjen. Om jeg skulle ønske meg noe på vegne av andre for det nye året må det være at vi tar oss tid til å stikke hodet ut døren vår litt oftere og faktisk bryr oss om det som skjer rundt oss, både lokalt og globalt. Det finnes alltid noen der ute som trenger noen oppmuntrende ord eller en hjelpeorganisasjon som har bruk for deg, og da snakker jeg ikke bare om pengene dine. Snakk om urett som opptar deg, meld deg til tjeneste ved en frivillighetssentral, still opp på tiltak organisert i nærmiljøet, gi litt penger til en organisasjon om du vil. Kort sagt bry deg om dine medmennesker på den ene eller andre måten.

Jeg skal bry meg mer, inspirert av andre store mennesker der ute, som Malala, Nelson Mandela, alle feltarbeiderne til Leger uten grenser (og alle andre som jobber der ute i felt for ulike organisasjoner), Pussy Riot, Nasrin Sotoudeh, Abid Q. Raja, Amnesty International og Anna Politkovskaya for å nevne noen. Jeg kan ikke redde alle eller hele verden, men jeg kan kanskje utgjøre en forskjell for noen.

De beste ønsker for 2014, med håp om at verden en dag skal bli et bedre sted å leve for alle.