Review of “Confessions of a forty-something f##k-up” by Alexandra Potter

With some personal comments…

A brilliant book about how life sometimes finds its own path, despite what we hoped for or planned for.

Nell, a British forty-something, who thought life was going the way she had expected it to go; soon to be married, living in sunny California, running her own business with her fiancé, probably kids in  the near future, suddenly finds herself single, broke and back in rainy London. She feels like a total failure, or as the title gives away, a f##k-up.

But despite the gloomy prospects, life can take unexpected turns. An encounter with an old widow brings along quite a lot of surprises, and new perspectives. The new friend of an old friend makes her want to grind her teeth, and online dating prove to be a challenge.

In the midst of all this, she decides to make a pod cast, just to let out some steam, to kind of “balance” the ever perfect Insta-life in her feed, without much hope of anyone actually listening.

I don’t want to reveal too much, but I think it’s not only forty-somethings who can identify with Nell. Albeit we might think that we have life figured out when we’re in our twenties, I can recall feeling like a twenty-something f##k-up. Being single, graduated from university, but not holding a job I really liked (or even remotely relevant to my studies), while my friends seemed to find relevant jobs (paying much better than mine), being in happy relationships, starting to marry and planning (and having) kids.

Then the same happened again in my thirties. Another relationship ended, I still had not much clue about what I really wanted to do professionally, as the jobs I dreamed of seemed out of reach, and my friends still seemed to have figured it out.

But then I finally landed a job a wanted, and life took an unexpected turn (I never planned ending up in France, but here I am…)

Still, even if I met someone, married and got kids, it doesn’t mean I don’t feel like a forty-something f##k-up more than once a month. Especially when scrolling through Instagram, looking to all the fabulous pictures of camping around a beautiful lake, a bon fire with a coffeepot hanging over (we’re not allowed to make bon fires in the wild here, and I miss it!), ski tracks through the forest (hardly anywhere to go cross country skiing here), or kayaking under the stars (I sold my kayak when I moved here).

I mean, we see what we want to see, we compare ourselves to different people. Meaning in my Insta-feed there are not may pictures of perfectly decorated living-rooms or ever-clean kitchens. But there’s all those other things I dream about doing, and I don’t get to do them, and I wonder how everybody else manage to do it “all the time”, and I feel totally…

But as Nell discovers, other’s perfect lives aren’t always that perfect, and that is my experience too, when we are being honest with each other. And no matter how we twist and turn things, what’s perfect for me, isn’t necessarily perfect for you. I think the key is to do what seems right for you, not looking so much to what other people are doing, but also realise that it’s totally normal to feel like a f##k-up at any stage in life. It should not even be embarrassing, as it’s human to make mistakes, and to take time to figure out what we really want with our lives. Honestly, I think very few people, if any, has never, ever felt like a total f##k-up. I raise my glass to every f##k-up out there, I’m sure I find myself in good company! Thanks to Alexandra Potter to make such a brilliant point of life’s imperfectness, the best since Bridget Jones entered the scene.

With that said, if you’re looking for a book to cheer you up, to make you laugh, to entertain you, and if you at any point in your life have felt like a total f##k-up, this is the book for you!

Advertisement

En bokanmeldelse fra en som henger litt etter…

Jeg leste nylig boken “Dialog – Om vold, undertrykkelse og ekstremisme” av Abid Q, Raja, og det var en bok som gav meg mye. I boken forteller han om dialogmøtene som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo i 2009, og jeg syntes det var veldig interessant å se hvilke personer han fikk til å stille og ikke minst temaene for møtene som blant annet var kvinneundertrykkelse, hat og homofili. Opptakten til det hele var de voldelige demonstrasjonene som fant sted i Oslo 8. januar 2009. Selv var jeg med på den fredelige demonstrasjonen mot krigen i Gaza, en demonstrasjon som ble holdt på Youngstorget og hvor Abid Raja var en av talerne.

Da Abid Raja senere leste i avisen om de voldelige demonstrasjonene som hadde funnet sted et annet sted i byen samme kveld tenkte han at noe måtte gjøres for å forstå raseriet disse ungdommene hadde vist. Var det bare krigen i Gaza som provoserte dem så kraftig eller lå det andre ting under? Resultatet av dette tankespinnet ble dialogmøtene og her fikk flere av disse ungdommene taletid. I dialogmøtene fikk både ekstreme og moderate meninger plass, nettopp fordi målet var dialog, ikke belæring. Abid Raja siterer den buddhistiske munken, forfatteren, poeten og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh i sin epilog, “In true dialog, both sides are willing to change”, og nettopp dette skjer faktisk med noen av dem som deltar, de endrer mening etter å ha blitt konfrontert med sine egne, ekstreme meninger, og ansikt til ansikt med andre forstår at det ikke har støtte for sitt syn slik de har trodd.

Om flere torde si høyt hva de mener ansikt til ansikt med andre så er det min personlige mening at vi trolig ville hatt færre ekstremister (av alle slag) blant oss, og mer dialog og mellommenneskelig forståelse. Jeg synes det står stor respekt av Abid Rajas initiativ og utholdenhet for å arrangere dialogmøtene, og jeg håper med det han la en grunnsten for en positiv endring i samfunnet generelt og for den enkelte spesielt.

Blant temaene Abid Raja skriver om i boken kan nevnes tvangsekteskap og forbudt kjærlighet, understrykkelse av kvinner og barn i den muslimske familien, hat og islamistisk radikalisering. Boken retter seg mot alle, både ikke-muslimer og muslimer, og jeg tror vi alle kan lære noe både om oss selv og andre ved å lese den.

Boken fikk gode kritikker da den kom ut i 2010 og Abid Raja ble tildelt Fritt Ord-prisen for 2010.

Jeg på min side beklager at jeg ikke fikk med meg boken da den kom ut i 2010, da hadde jeg allerede flyttet fra Norge. Nå i høst var jeg derimot så heldig at jeg helt tilfeldig kom over den i en bokhandel under et besøk i Oslo. Til deg som ikke har lest den enda, god bok! Denne er vel verd å bruke tid på.

Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme, Abid Q. Raja, Cappelen Damm AS 2010