Den internasjonale kvinnedagen 2022

Dagen er her, den internasjonale kvinnedagen 2022. Noe fremgang har det vært det siste året, abort er legalisert i Colombia, Mexico og San Marino. Samtykkelov, som definerer sex uten samtykke som voldtekt, er innført i en rekke europesike land, blant dem Danmark, Sverige og Island. Andre land vurderer også oppdatering på utdaterte lover som gjelder voldtekt. Disse landene er Finland, Nederland, Spania og Sveits. I 2021 bestemte omsider norske politikere seg for at Norge også skal få en samtykkelov. For et land som hevder å være best i klassen på likestilling, var det på høy tid!

Dessverre er det sånn at selv om det har vært fremgang på enkelte områder, så har det gått i revers på andre. Etter to år med pandemi har andelen jenter under utdannelse gått kraftig ned. Vold i hjemmet har økt, noe som først og fremst rammer kvinner og barn.

Tilgangen til helsetjenerster for kvinner, spesielt angående reproduktiv helse og abort har mange steder fallt helt bort, og er blitt sterkt redusert andre steder.

Etter Talibans overtakelse av Afghanistan, har jenter over 12 år mistet retten til å gå på skole, kvinner har mistet retten til å arbeide, og kvinner får ikke reise med offentlig trasport uten å være i følge med en mann. Tjue års kamp for kvinners rettigheter i Afghanistan, alt som var oppnådd, ble blåst bort over natten da Vesten lot Taliban få komme tilbake til makten.

I Etiopia brukes seksualisert vold, spesielt mot kvinner, som et våpen i krigen. Både etiopiske og eritreiske soldater er skyldige i voldtekter og andre seksuelle forbrytelser mot kvinner i landet.

I USA har abortmotstanderne vunnet stadig mer terreng, og ingen har kunnet unngå å få med seg at staten Texas har innført tilnærmet totalforbud mot abort. I juni 2020 kommer abortspørsmålet opp for høyesterett i USA, og tilgangen til trygg og lovlig abort står dermed i fare i hele USA.

Krigen i Ukraina viser oss nok en gang hva en humanitær katastrofe innebærer for kvinner og barn. Denne krigen føyer seg inn i den sørgelig rekken av land hvor befolkningen allerede lider, som I Jemen, Afghanistan, Etiopia, Myanmar, Syria…

Kvinnekampen handler om så mye mer enn likelønn og fordeling av foreldrepermisjon. Disse sakene er også viktige! Men det faktum at vi i Norge og Europa har gjort store fremskritt på disse områdene, betyr ikke at kampen er over. Fremdeles er det millioner av kvinner og jenter der ute som har behov for at vi også fortsetter å holde fokus på saker som lik rett til utdanning og arbeid, at vi fortsetter å jobbe mot barneeksteskap og omskjæring, bedre rettsvern for voldtektsofre og kvinner på flukt, for sikker tilgang til trygg og lovlig abort, sikker og trygg tilgang til prevensjon, og tilgang til forsvarlige helsetjenester, for å nevne noe.

La oss jobbe mot en bedre verden, for absolutt alle, ikke bare i dag 8. mars, men hver dag hele året!

Kilder:

Rapport fra Amnesty Internasjonal i anledning kvinnedagen 8. mars 2022

https://samtykkelov.no/internasjonal-oversikt

Advertisement

Jeg er lei! – for nei betyr nemlig nei!

Jeg er lei av å høre at det er jenters ansvar om de blir seksuelt trakassert eller voldtatt. Jeg er lei av å høre at gutter/menn er ukontrollerbare vesner drevet kun av sitt seksuelle begjær.

For det er ikke sånn det er!

Nylig ble australske skolejenter bedt om å øke lengden på skjørtene sine for ikke å distrahere mannlige lærere eller forstyrre sine mannlige medelever. Snakk om vås!

Vi hører stadig historier om voldtektsofre som blir spurt igjen og igjen av tiltaltes forsvarer om hvordan de var kledd da voldtekten fant sted, om de var beruset, og de tenkte på hva slags signaler de sendte til gjerningsmannen. Igjen sier jeg, snakk om vås!

Det er kun en, og en alene som er ansvarlig for en voldtekt, og det er gjerningsmannen selv!

Nei betyr nemlig nei!

Satt på spissen burde jeg kunne gå naken gjennom byen uten «å be om» noe som helst! Det handler nemlig om respekt for andre mennesker. Det handler om respekt for andres seksualitet. Det handler om respekt og aksept av at andre ikke vil det samme som deg.

Selv om jeg flørter betyr ikke det at jeg vil ha sex. Selv om jeg har på meg et kort skjørt eller viser kløft, så betyr ikke det at jeg vil ha sex eller at jeg ønsker å bli tafset på. Og om jeg skulle være interessert i sex, så betyr det ikke at jeg er interessert i sex med hvem som helst.

Hvor vanskelig er det egentlig å forstå?

Vi jenter/kvinner blir fortalt fra vi er unge at vi må tenke på ditt og tenke på datt; hvordan vi kler oss og ter oss, hvor mye vi drikker, hvor vi går, og at vi helst ikke bør gå alene ute om kvelden og natten.

Hva blir gutter fortalt? At jenter er fritt villt? At nei egentlig betyr ja? At korte skjørt og utringninger betyr «vær så god, ta for deg!»??

Vi lar vær å anmelde overgrep fordi vi risikerer å bli beskyldt for «å ha lagt opp til det selv». Sier kvinnen nei til sex, så sier hun nei.Å prøve å skyve skylden over på offeret er ikke en tilnærming til saken som advokater og dommere burde ha i vår tid. Vi lever i 2016, ikke i 1616!

Når skal vi ta på alvor at vi må oppdra våre sønner etter en annen standard? Lære dem at nei faktisk betyr nei. Innprente dem at selv om en jente flørter, så er det ikke ensbetydende med at hun har lyst til å hoppe til køys. At selv om en jente går i kort skjørt, så er hun verken «hore» eller lett på tråden, og det er ikke fritt frem for å tafse!

Gutter og menn har ikke en seksualdrift som er umulig å kontrollere. Langt derifra. Men jeg tror enkelte har et kvinnesyn som tilhører en svunnen tid, og som de for lengst burde ha kastet på skraphaugen.

Å formane jenter/kvinner igjen og igjen at det er vi som skal være forsiktige, ikke «friste» de «stakkars» mennene, er å ta tak i problemet i helt feil ende. Istedet må vi få bukt med illusjonen om kvinner som et forlystelsesobjekt.

Som mamma til to gutter vet i alle fall jeg hvor jeg skal begynne denne kampen.

Foreldreansvar

Fredag 15. august, på Indias uavhengighetsdag, talte statsminister Narendra Modi til folket. Blant de emnene han berørte i talen sin var vold mot kvinner og det enorme antallet voldtekter som finner sted i India hver dag. Modi oppfordret sine landsmenn til å ta ansvar for sine sønner og deres handlinger, istedet for å legge skylden på ofrene. Det er et viktig punkt Modi berører her. I et land som India, der menn for forrang fremfor kvinner, der sønner har alle rettigheter mens døtre har få, sitter tradisjonell tankegang godt fast. En voldtatt kvinne er selv skyldig, fordi hun må ha villedet mannen til å begå denne handlingen. En voldtatt kvinne er en skam for familien, en sosialt utsøtt. For en mann som begår en voldtekt er det lite sannsynlig at han rammes hverken av sosial fordømmelse eller av en rettskraftig dom. Familien beksytter sine døtre som best de kan, for selv bare et dårlig rykte (sant eller usant) kan gjøre det vanskelig å få dem giftet bort. Den sosiale kontrollen med kvinner er nærmest total, og de har liten mulighet til å bevege seg fritt, bortsett fra mellom hjem og skole og evt jobb. Få av dem er ute etter mørkets frembrudd uten følge av et eller flere familiemedlemmer, fortrinnsvis en far eller bror. Sønner kan bevege seg fritt og kommer og går når det passer dem.

Jeg synes det er modig og flott av Modi å ta opp disse emnene. Seksuell trakassering er et tabu emne i India, selv om det rammer nesten alle landets kvinner. De trakasseres på gaten, på bussen, på arbeidsplassen, selv i sitt eget hjem. Det er flott at det tas skritt for å bevisstgjøre landets politi og rettsvesen om kvinners rettigheter, ikke minst rettighetene til egen kropp. Til dags dato er indiske kvinner mer å regne for en manns eiendom (først tilhører hun farem, deretter ektemannen) enn selvstendige individer. I noen familier og samfunnsklasser er dette i endring, men dette er en prosess som tar tid, og det er bra at myndighetene nå tar noen grep i håp om å få fortgang i prosessen.

Hva som er spesielt med Modis tale er at han sier rett ut av foreldrene må ta ansvar for sine sønner. I det ligger at de må oppdra sønnene til å respektere kvinner, både kvinner i egen familie, men også ukjente kvinner de møter. Og her er vi ved sakens kjerne. Vi som er foreldre, uansett hvor vi bor i verden, har alle et ansvar for å lære våre barn respekt for andre mennesker, både kvinner og menn. Voldtekt er ikke et ukjent eller ikke-eksisterende problem selv i vårt samfunn. Vi har også sønner som voldtar og døtre som lider på grunn av dette. Selv i vårt samfunn følger skammen en kvinne etter en voldtekt. Mange er de som mener at en kvinne ikke er helt uten skyld om hun er offer for en voldtekt. Selv i vårt rettssystem hører vi at kvinner må bevise sin uskyld i en voldtektssak, mer enn jeg har inntrykk av at overgriperen må. Spørsmål om kvinnens bekledning og oppførsel stilles for å frita mannen for ansvaret for overgrepet. Her er vi på like ville veier som India. Et offer for en voldtekt har aldri “delt skyld”. Kort skjørt, påvirket av alkohol, flørtende oppførsel, ja vel. Det legitimerer aldri at en mann kan ta seg til rette og ta henne med makt. Om kvinnen sier nei, da sier hun nei. Dette er noe vi må lære våre barn, både jenter og gutter. Om det er noe som i fremtiden vil få meg til å føle meg totalt mislykket som forelder, så er det om en av mine sønner skulle begå en voldtekt. Da har jeg totalt mislykkes i å lære ham respekt for andre mennesker. Etter min mening er noe av det viktigste vi kan lære våre barn at alle mennesker har krav på å bli behandlet med verdighet og respekt, uansett kjønn, opprinnelse eller religion.